WHO roper varsko

                                                                    

Kan overforbruk av antibiotika føre til at vi taper kampen mot smittsomme sjukdommer?

 

I april la Verdens helseorganisasjon, WHO, fram en 230 siders rapport om hvordan antibiotika-resistens setter leger og sjukehus sjakk matt («Antimicrobial resistance: global report on surveillance»). Rapporten bygde på materiale fra 114 land og viser at slik resistens spres i alle deler av verden og kan ramme hvem som helst i hvilket som helst land.

Effektiv antibiotika-medisin har gjort det mulig å leve både lenger og friskere enn folk gjorde før. Den tida kan være forbi.

WHO-rapporten konkluderer med at «problemet er så alvorlig at det truer alt som er oppnådd med moderne medisin». Det trengs raskest mulig en kraftig og samordna internasjonal mobilisering for å hindre at vanlige infeksjoner og mindre skader tar liv.

WHO-rapporten går særlig inn på resistensen mot antibiotika i bakterier som utvikler blodinfeksjoner, diaré, lungebetennelse, dysenteri, urinveisinfeksjoner og gonoré. Eksempler på slike bakterier er E. coli, salmonella og shigella. Det mest illevarslende er at pasienter får med seg antibiotika-resistente bakterier etter opphold på sjukehus, særlig etter operasjoner. Her er noen eksempler:

·         Antibiotika brukt mot E. coli møtte på 1980-tallet så godt som ingen resistens. I mange land er behandlingen nå så godt som uten virkning.

·         Gonoré lar seg snart ikke behandle hvis en ikke finner fram til nye, effektive medisiner. Hvert år registreres det over ett hundre millioner nye tilfeller av gonoré.

·         Tuberkulose blir etter hvert vanskeligere å behandle i stadig flere deler av verden. I 2012 var det nesten 9 millioner mennesker som ble ramma av tuberkulose. WHO fant ut at i 2011var nesten en halv million nye tuberkulosetilfeller resistente mot de fleste typer antibiotika.

·         De vanlige medisinene mot malaria virker også dårligere enn før.

 WHO har med stor kraft advart mot at vi er på vei inn i en post-antibiotisk verden der en sår hals eller et skrubbsår på kneet kan ta livet av et barn.

Den britiske helsedirektøren, Sally Davies, er skremt – «ikke bare som lege, men som mor, kone og venn».: «Vi taper kampen mot smittsomme sjukdommer. Sannheten er at vi misbruker antibiotika som pasienter, leger, turister og i maten vår. Om noen få tiår kan vi dø av de vanligste operasjoner og av plager som vi i dag lett kan behandle.» (Southnews 22.7.2014)

I India ble det i 2006 identifisert et enzym, NDM-1, med den egenskapen at det kan endre bakterier og bl.a.gjøre dem immune mot antibiotika. Gener fra dette enzymet kan lett hoppe fra en bakterie til en annen. Opprinnelig var enzymet funnet bare i E.coli-bakterier, men det er nå oppdaga i mer enn 20 forskjellige bakterier.

Når de mest brukte antibiotika-medisinene ikke virker, blir nyere og sterkere medisiner tatt i bruk. De har ofte flere uheldige bivirkninger og er som regel mye dyrere.

Dessverre går det stadig lengre tid mellom hver gang en finner fram til nye antibiotika-medisiner. Ifølge WHO-rapporten var det helt tilbake på 1980-tallet at det siste gjennombruddet med en hel gruppe nye antibiotika-medisiner ble utvikla.

En akselererende antibiotika-resistens utvikler seg innen husdyrhold i store deler av verden – ifølge WHO-rapporten. Antibiotika har i stort omfang blitt brukt for å få husdyr og oppdrettsfisk til å vokse fortere. Resistente bakterier kan så spre seg til mennesker gjennom maten.

Ifølge Nationen (13.9) er hver tredje kyllingfilet i Norge smitta med den antibiotika-resistente bakterien ESBL.

Den norske kyllingavlen forsvant i 1994 da det ble åpna for import av avlsdyr til alle fjørfeproduksjoner.  Nå kommer de fleste avlskyllingene fra det skotske avlsselskapet Aviagen – og da har noen av dem, kanskje bare 2-3 prosent, med seg ESBL. Men hver avlskylling blir opphav til mange flokker av kylling, slik at resistensen etter hvert kan spre seg langt.

 «Vi får ikke bukt med dette problemet før vi får stoppet innførselen av bakterien», sa tilsynsdirektør Kristina Landsverk til Nationen (13.9).

Men Mattilsynet har ikke lov til å stanse importen av avlkyllinger med resistente bakterier. Det sørger den veterinæravtalen med EU som Stortingsflertallet godkjente i desember 1998 - mot stemmene til SV og Senterpartiet og sju enkeltrepresentanter fra andre partier.

Veterinæravtalen innebar at Norge måtte slutte med den veterinære grensekontrollen av levende dyr, kjøtt, fisk og meieriprodukter fra andre EU/EØS-land. En samla veterinærstand advarte mot avtalen. Det gjorde også Statens helsetilsyn.

Da den antibiotika-resistente bakterien MRSA ble oppdaga i gris i fjor, krevde Mattilsynet full nedslaktning av de besetningene der bakterien var oppdaga. Det er ifølge Mattilsynet ikke mulig å gjøre for kylling. I Danmark er grisebesetningene så gjennominfisert med MRSA at nedslaktning der ikke nytter – ifølge det danske mattilsynet

Her i Europa gjør det ikke situasjonen bedre at EU har fått lovfesta pasientrettighetsdirektivet. Det ble godkjent som del av EØS-avtalen av Stortinget i juni 2013. Direktivet gir pasienter rett til å få betalt utgifter til helsebehandling i andre land i EU-/EØS-området så sant behandlingen ville blitt dekka i Norge.

Direktivet åpner for at Norge kan kreve at helsebehandling i utlandet skal godkjennes på forhånd. Men helseminister Bent Høie feier denne muligheten til side. Pasientrettighetsdirektivet skal settes ut i livet her i Norge uten noe krav om forhåndsgodkjenning. Prinsippet om fullstendig fritt sjukehusvalg over hele EU-/EØS-er kongstanken til helseministeren.

Det er ingen tvil om at grensekryssende helsetjenester øker problemet med multiresistente sykehusbakterier. Blir dette et alvorlig problem, oppstår spørsmålet om norske myndigheter kan nekte forhåndsgodkjenning av behandling i andre EU-/EØS-land ved å vise til at smittesituasjonen er verre der enn i Norge? Men da må vi først bli kvitt Høie.

 (Artikkelen ble trykt i Klassekampen 4. oktober 2014)