Pass opp for droner!

For hver dronedrept muslim kan det bli mange rekrutter til nye terroranslag

Jeg har aldri sett en drone, heller aldri hørt en drone nærme seg i voldsom fart mot et menneske som ikke aner hva som er i vente. Men jeg kan forestille meg at slike angrep sprer særlig stor frykt nettopp fordi det oppleves som om det kan skje overalt - uten forvarsel og langt unna enhver frontlinje.

De første amerikanske droneangrepene i Pakistan fant sted i 2004. Siden da er det registrert 367 slike angrep, 315 av dem etter at Obama ble president i 2008.

Den grundigste amerikanske kilden (Bureau of Investigative Journalism) anslår antall drepte til mellom 2500 og 3500. Tallet på drepte sivile er særlig usikkert, men anslås til mellom 411 og 884. Tallet på drepte barn er sikrere: Mellom 168 og 197 barn er drept av droner i Pakistan.

Offisielle tall fra USA over drepte sivile er langt lavere. Men da defineres enhver mann i ”militær alder” i et område der ”militante antas å operere” som militant hvis han drepes.

Slik den amerikanske krigføringen i Irak og Libya har skapt bedre grobunn for internasjonal terrorisme, kan det samme bli virkningen av droneangrep. For hver dronedrept kan det bli mange som melder seg for å hevne drapet.

USA har gjennomført droneangrep også i Jemen og Somalia. I muslimske land spikres derfor forestillingen om at det dreier seg om en krig mellom det kristne vest og den muslimske verden. Droneangrepene kommer overraskende og uten forvarsel. De kommer også uten noen forklaring som kan overbevise opinionen i land som på forhånd kjenner godt til vestlige overgrep fra kolonitida til i dag


Droner fins i mange former. Felles for dem er at de er ubemannede. De kontrolleres – foreløpig - av en person som kan oppholde seg langt unna, ofte i Nevada.

Den militære bruken av droner er av to slag, overvåkingsdroner og kampdroner (droner utstyrt med våpen). Foreløpig er det flest av de første. EU vil for eksempel bruke droner til å overvåke strømmen av flyktninger over Middelhavet. Mange overvåkingsformål er langt mer prisverdige.

Det viktigste argumentet for bruk av kampdroner er at de ikke utsetter egne soldater for fare. Dronene gjør det mulig å trenge langt bak enhver frontlinje, og de kan være operative over mye lengre tid enn soldater.

Det argumenteres også med at de er treffsikre, og at de dermed kan begrense sivile tap. Slik kan de gjøre kriger mer humane – hevdes det. Så langt er erfaringene ikke særlig beroligende.

Argumenter for bruk av droner er også at de ikke plages av emosjoner som brutaliserer kriger: frykt, hevntanker, panikk, sinne, forakt for fienden og fordommer. Men til gjengjeld kan ikke dronene skille mellom lovlige og ulovlige ordrer, heller ikke sette seg imot handlinger som kunne bli dømt som krigsforbrytelser.

Bruk av droner kan senke terskelen for å gå til krig. Mens det å gå til krig framholdes som siste utvei når alt annet er prøvd, kan krig med droner fort bli første utvei før noe annet er prøvd.

Som med all ny krigsteknologi kan bruk av droner fører til et rustningskappløp: - Det en potensiell fiende har, må vi også ha. Da blir det ikke alltid lett å avgjøre om en drone på vei mot New York er en vennligsinnet drone som overvåker kystfarvannet eller en fiendtlig kampdrone.

Det gjør det nødvendig å få på plass et internasjonalt regelverk for bruk av droner før kampdroner blir så vanlige at viktige pressgrupper kan skyve utviklingen i retning av at droner aksepteres uten særlige motforestillinger.


Dagens droner er første skritt mot robotdroner som velger ut sine mål ”uberørt av mennesker”. Robotdronene vil bli utstyrt med forhåndsprogrammerte sensorer som registrerer hva som kan være et fiendtlig mål og med forhåndsprogrammerte prosedyrer for om målet skal angripes.

Skillet mellom kriger og våpen viskes dermed ut. Det er våpenet som ikke bare dreper, men som velger hvem som skal drepes. Dette undergraver den mest fundamentale menneskerettigheten, retten til å leve.

I en rapport til FNs generalforsamling understreker FNs spesialrapportør Christof Heyns at alle – stater, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet nasjonalt og internasjonalt – ”må ta inn over seg de fulle konsekvensene av å begi seg inn på en slik vei”.

Mange vil mene at roboter aldri må kunne gis rett til å avgjøre hvem som skal leve og hvem som skal dø. Det ville være i strid med både Geneve- og Haag-konvensjonene og med den internasjonale menneskerettighetslovgivningen.

Det fins foreløpig ikke fullt utvikla robotdroner for kampformål. Men USA har et rakettsystem (Phalanx) som automatisk oppdager, oppsporer og angriper antiluftskyts og et våpensystem (C-RAM) som automatisk ødelegger raketter og artillerigranater som nærmer seg.

Israel har et automatisert våpensystem (Harpy) som oppdager og ødelegger radaranlegg, og Storbritannia har utvikla en prototyp for en robotdrone (Taranis) som kan oppdage, identifisere og lokalisere fiender, men som angriper først når den bes om det.

FNs spesialrapportør erkjenner at det vil bli vanskelig å påvirke utviklingen av bevæpnede robotdroner gjennom regler for våpenkontroll. Utviklingen i retning av helautomatiske robotdroner vil foregå i mange små skritt og i stor hemmelighet.

Han konkluderer derfor med en serie forslag. De to viktigste er
- Alle stater bør stoppe utprøving, produksjon, transport, anskaffelse og bruk av bevæpnede robotdroner inntil det er internasjonal enighet om rammene for slike droner.
- Stater bør forplikte seg til å følge Geneve- og Haag-konvensjonene og den internasjonale menneskerettighetslovgivningen i all aktivitet som angår bevæpnede robotdroner.

Her i Norge er Norges Fredslag aktivt med i den internasjonale kampanjen, ”Campaign to stop killer robots”.

(Viktigste kilder:
- Rapporten til FNs spesialrapportør Christof Heyns
- New York Review of Books, 4.4.2013
- www.fredslaget.no)

(>rtikelen ble trykt i Klassekampen 1. juni 2013)