Mål: Soria Moria III

Den mest radikale regjeringsplattformen i Europa – hvis mange nok følger den opp


For alle som tar det rødgrønne prosjektet på alvor, kan regjeringsplattformen deles i tre: Deler av plattformen kan drive norsk politikk i riktig retning, deler av plattformen er vag, uklar eller skyver avgjørelser ut i tid, og deler av plattformen driver norsk politikk i feil retning.

Vi kan ha ulike meninger om hvor plattformen er bra nok, hvor den er uklar og hvor den provoserer. Men alle som ønsker et kraftfullt rødgrønt prosjekt, må sette inn innsats både der hvor Soria Moria II kan drive norsk politikk i riktig retning, der hvor regjeringsplattformen er uklar, og der hvor den driver norsk politikk i feil retning.

Det siste er mest opplagt, så jeg begrenser meg her til de delene av regjeringsplattformen som kan drive norsk politikk i riktig retning. Jeg skriver uttrykkelig ”som kan” – fordi de eneste garantiene ligger i en sterk politisk mobilisering utafor regjering og Storting.

For første gang åpner en norsk regjeringserklæring for at NATO må omvurdere sin atomvåpenstrategi. Bare en brei og grunnleggende debatt, blant annet om førsteslagsstrategien, kan sikre at utenriks- og forsvarsministeren møter sine kolleger i NATO godt nok skodd både med standpunkter og argumenter.

Det sto ingen ting om våpeneksport i Soria Moria I. Nå står det at Norge bare skal eksportere til land som avgir en sluttbrukererklæring – og at regjeringen vil ”arbeide for at dette blir en norm i NATO”. Dermed blir det viktig å engasjere seg i hva som skal stå i en slik sluttbrukererklæring

Regjeringen skal få utreda virkningene av EØS-avtalen, og det stilles klare krav til bredde og allsidighet: Det offentlige utvalget skal være ”bredt sammensatt”, det skal foreta en ”bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen … på alle samfunnsområder”. Ett moment er ikke nevnt: at avtalen skal vurderes mot realistiske alternativ til EØS. Men det kan bli et krav som ikke kan avvises hvis det reises sterkt nok av mange nok.

Når Soria Moria II åpner for et likestillingsløft, men uten å bruke ordet likestillingspott, må alle gode krefter langt utover kvinnedominerte forbund, jobbe aktivt for at partene i arbeidslivet ved de neste lønnsoppgjøra faktisk hever kvinnelønna i forhold til mannslønna – og at regjeringen legger penger inn for å få til noe slikt.

Når Soria Moria II har et samfunn uten fattigdom som mål, må mange offentlige ytelser økes og forbedres. Men like viktig er det å utvikle et arbeidsliv som både begrenser lønnsdumpinga og den sosiale ulikheten som konkurransen på fristilte markeder tvinger fram. Med dagens utfordringer – og bindinger gjennom EØS-avtalen – er dette en enorm utfordring

Kapitlet om miljøpolitikk er på papiret en klar forbedring. Hvis forbedringen blir på papiret, betyr det at miljøaktivistene får for lite støtte fra fagforeninger, lokale myndigheter og andre politiske miljøer.

Avsnittet om handels- og utviklingspolitikk er særlig bra og gjør Norge til et foregangsland internasjonalt. Slik var det også sist – til tross for at pådriverne utafor Storting og regjering er få og møter sterk og godt organisert motstand fra norske næringsinteresser.

Som for fire år sia skal norsk bistand – også den som gis gjennom Verdensbanken – ”ikke gå til programmer som pålegger mottakerne liberalisering eller privatisering av offentlig virksomhet”. Men pass på – og reager!

Soria Moria II fastslår i flere sammenhenger at regjeringen vil ”styrke fattige lands mulighet og evne til å sikre nok mat til egen befolkning”. Skulle det skje for kraftløst, er det ikke nok at Aksel Nærstad reagerer. Han må få aktiv støtte fra organisasjoner og miljøer som ikke har dette som hovedsak.

Norges viktigste bidrag til en mer rettferdig verden er GATS-punktet i erklæringen. Der står det at Norge ikke skal ”stille krav til MUL-land om liberalisering av tjenestesektorer i GATS-forhandlingene” og at det heller ikke skal ”stilles krav overfor øvrige u-land som berører viktige offentlige tjenester innen utdanning, strøm- og vannforsyning”.

Dette er et felt der få, utenom leserne av Klassekampen, vil skjønne hva det dreier seg om, men jeg skal med glede sende over forklarende avsnitt til alle som kontakter meg på ds@stortinget.no. Vi kan stole på at Helene Bank og Linn Herning vil følge alt regjeringen foretar seg på dette området med falkeblikk. Til gjengjeld må mange miljøer mobiliseres hvis de roper varsko, for sterke norske næringsinteresser vil gjerne dra norsk politikk i annen retning.

Soria Moria II går inn for ”nye globale finansieringskilder” for å ”begrense de negative virkningene av globaliseringen”. Det nevnes internasjonal ”flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel og avgift på valutatransaksjoner”. Her må vaktbikkjene på plass for å sikre at regjeringen faktisk følger opp i alle internasjonale fora der slikt kan fremmes.

*

På mange områder og enkeltpunkter er regjeringsplattformen uklar. Mange avgjørelser og interne dragkamper utsettes, og mange utfordringer og politiske krav er ikke omtalt.

Regjeringen vil for eksempel styrke det nordiske samarbeidet. Det sto det ingen ting om i Soria Moria I. Hva det skal bety, står det lite om. Hundrevis av slike enkeltpunkter må fylles med konkret innhold. Det er en utfordring for oss alle – både som enkeltpersoner og som medlemmer av organisasjoner.

Avgjørelsen om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja blir utsatt. Det står ingen ting om å innføre en omsetningsavgift for salg og kjøp av verdipapirer på Oslo Børs. Men det står heller ikke at regjeringspartiene avviser en slik avgift.

Det betyr det opplagte at hva Soria Moria II faktisk fører fram til, avgjøres av den politiske kampen ute i samfunnet.

Og for dem som irriterer seg over manglene ved Soria Moria II: Vi har fire år på oss til å arbeide fram forutsetningene for en Soria Moria III som endrer det norske samfunnet langt mer grunnleggende i solidarisk og økologisk forsvarlig retning. Den jobben kan ikke utsettes.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 10. oktober 2009)