- Krisa er ikke over!

Euro-LO advarer: Oppgangen er midlertidig, nedgangsfaktorene er mer permanente


Fra mange hold kommer gladmeldingene: aksjekursene er på vei oppover, ordrebøkene fylles, produksjonen stiger igjen – kort sagt: krisa er over, og renta kan økes!

Men arbeidsløsheten fortsetter å stige over hele verden. I alle verdensdeler havner flere enn før i fattigdom.

Etter storsmellen i 1929 så det også lysere ut etter noen år, men så skrumpa verdensøkonomien inn igjen med truende fart rundt 1937. Det var opprustning og krig som fjerna køene av arbeidsløse den gang. Hva må til denne gangen?

Euro-LO (ETUC) advarer i sin høstrapport mot forhasta optimisme. Hovedbudskapet er at forholdene bak oppgangen er midlertidige, mens forhold som drar etterspørsel og økonomisk aktivitet nedover, er mer permanente.

Euro-LO trekker fram tre forhold som nå skyver økonomien oppover.

1. Lagre av varer ble tømt etter nyttår siden etterspørselen var lav. Nå er mange lagre bygd opp igjen. Det har ført til at flere hjul ble satt i sving, men det var en vekstimpuls som vil avta når lagrene er kommet opp på mer normalt nivå.

2. Mange land har økt satsene for skroting av biler for å holde bilproduksjonen oppe. Det har hatt sin virkning, men nå avvikles støtten til skroting eller den reduseres til nivået før krisa satte inn. Virkningen vil derfor avta utover i 2010.
Det samme gjelder alle andre midlertidige tiltak for å holde farten oppe i næringslivet. Støtten til banker og bedrifter har ført til at regjeringene i mange land har opparbeida en statsgjeld langt over bnp (bruttonasjonalproduktet). Mange støttetiltak er derfor slått av – eller vil bli avslutta i løpet av de nærmeste månedene.

3. I mange land skjedde det paradoksale at reallønna økte under krisa og holdt etterspørselen fra husholdninger oppe. To forhold bidro til at det kunne gå slik:
- Lønnsoppgjøra i 2009 ble påvirka av at oljeprisen steg utover vinteren og bidro til at lønningene økte.
- Da oljeprisen så begynte å falle seinere på året, slo det ut i lavere prisstigning, i mange land til nærmest stabile priser – og dermed til at mange kunne få mer igjen for pengene i lønningsposen.
Dette vil ikke vare. Tvert imot er erfaringen at under ei krise synker lønningene, men først etter ei tid. Hvis arbeidsløsheten blir stor, kan lønningene i utsatte yrker og bransjer synke ganske kraftig. Hvis det skjer utover vinteren, kan krisa forverres i forhold til i dag.

Rapporten til Euro-LO trekker fram fire forhold som entydig trekker økonomien nedover – og som alle er av mer langsiktig karakter.

1. Bankene har fått penger nok til yte lån på normal vis, men privat gjeld er like stor som for et år sia og er langt større enn bnp i land som USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Dette har ført til en gjeldsdeflasjon: alle med stor gjeld prøver å få ned gjelda ved å bruke mindre penger enn en tjener. Dermed synker etterspørselen etter varer og tjenester og arbeidsløsheten øker.

2. Det ventes at arbeidsløsheten i EU vil stige både i 2010 og 2011 og nå et nivå på 11,5 prosent i løpet av 2012, i euro-området på 12,5 prosent. Økt arbeidsløshet øker utryggheten i arbeidslivet, og til sammen kan dette føre til lavere forbruk av varer og tjenester – og dermed til enda lavere aktivitet i næringslivet.

3. Økende arbeidsløshet og en økonomi som hangler skaper et press nedover på lønnsnivået i utsatte bransjer og distrikt. Det forverrer de nedgangsspiralene som er i sving av andre grunner. Hvis det blir bortimot nullvekst for lønningene, kan dagens lave inflasjon ende som stabilt fallende priser.

Da er vi der Japan var på 1990-tallet: Både forbruk og investeringer utsettes fordi en regner med at prisene vil falle enda mer jo lenger en venter. Samtidig øker realrenta fordi bankene ikke kan operere med rente under null. I land med høy privatgjeld kan en slik lønns- og prisdeflasjon bli helt katastrofal fordi gjeldsnivået ikke endres samtidig som de inntektene som trengs for å betale renter og avdrag, synker.


4. Bankene er tilført enorm offentlig støtte i form av ny kapital, offentlige garantier og ved at regjeringer og sentralbanker har kjøpt opp mye av såkalt ”giftig gjeld”, gjeld som det er vanskelig å inndrive. I Europa er den samlede støtten et sted mellom 33 og 44 prosent av bnp - ifølge IMF og EU-kommisjonen. Hvis realøkonomien fortsetter å hangle, vil det i lang tid framover bli flere konkurser. Det kan føre til en ny runde med kreditt-tørke: Bankene vil på ny tenke seg grundig om før de låner ut penger.

Euro-LO ser bare én vei ut av uføret: Et stort offentlig investeringsprogram på minst 1 prosent av bnp i tre år framover i regi av instanser på europeisk nivå (Den europeiske investeringsbanken, EU-budsjettet).

Investeringsprogrammet må følges opp med forsvarstiltak på to områder:
- EUs sentralbank i Frankfurt må kjøpe statsobligasjoner i stor stil for å holde renta lav på disse obligasjonene slik at statsbudsjettene ikke belastes med for store renteutgifter.
- Skattekonkurransen i Europa må stoppes, og skattene må økes på de inntektene som er mest flyttbare, men som betyr lite for forbruket. Som eksempler nevnes skattleggingen av profitt, av renteinntekter, av finansiell formue og innføringen av en avgift på finanstransaksjoner.

Euro-LO vil ha et investeringsprogram med en så klar miljøprofil at det fører til en ”grønnfarging” (a greening) av den europeiske økonomien. Det må bety oppbygging av et lavkarbon-samfunn, til satsing på fornybare energikilder, på CO2-rensing, på miljøvennlige biler og transportsystem.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 21/11-09 (47/2009))