Lønnsdumping i Danmark

Mattias Tesfaye: ”Det blir færre som vet hva vi mener når vi sier noe.”

For en del arbeidsinnvandrere nærmer det seg slavelignende forhold, sa lederen i Malernes Fagforening, Bo Rosschou, på en faglig konferanse i København nylig.: ”Det er sterke krefter vi står overfor, hvor mafiametoder, tilslørte pengestrømmer og korrupsjon spiller en stor rolle.”

Forskere, faglige tillitsvalgte og politikere fra partiene til venstre i dansk politikk var skjønt enige: utfordringene i arbeidslivet er dramatiske. Det haster å snu utviklingen. Da trengs det en strategi som partier og fagforeninger kan stå sammen om.

Det var konklusjonen da nærmere 200 tillitsvalgte fra 40 fagforeninger møttes i København.
Partiene var Socialdemokratene, Socialistisk Folkeparti og Enhetslisten. De to første tar mål av seg til å få på plass en rødgrønn flertallsregjering ved neste valg til Folketinget. Enhetslisten presser effektivt på fra venstre.

I løpet av konferansen hagler det med eksempler.
- Slakteribransjen er en stor bransje i Danmark. Var. Tusenvis av arbeidsplasser flyttes til Tyskland. Der jobbes ”på polske vilkår” med lønninger mellom to og seks euro timen. I Danmark er også det store flertallet på slakteriene polakker, men de er med i fagforeningene og jobber på danske vilkår.
Ved lønnsoppgjøret i vår krevde arbeidsgiverne at slakteriarbeiderne skulle gå 20 prosent i lønn. Det ble avvist etter megling, men utflyttingen til Tyskland kan skyte ny fart.
- Danske sjåfører konkurrerer med sjåfører som tjener 30 til 50 kroner timen. Danske transportselskap åpner filialer i Tyskland og ansetter sjåfører fra Øst-Europa. Det er logisk nok at 2/3 av varetransporten over danske grenser besørges av tyske og østeuropeiske biler.
- Danmarks neststørste IT-firma, CSC, har de siste åra henta minst 900 indere fra datterselskapet sitt i India. De har fått dansk arbeidstillatelse fordi de på bakgrunn av en såkalt ”beløpsordning”. Da er vilkåret at de skal ha mer enn 375.000 kroner i årslønn. I virkeligheten får de 285 kroner dagen i diett i tillegg til indisk lønn på mellom 3000 og 5000 kroner måneden.
Da en av dem til slutt vågde å si ifra, ble han sendt hjem på dagen. Hvis de slutter i jobben før det er gått to år, har de forplikta seg til å betale en bot på 35.000 kroner. Det er ei årslønn for dem som har ei indisk månedslønn på 3000 kroner. De må fraskrive seg alle krav i Danmark for å få tilbake jobben i CSC i India. I Danmark risikerer de å siktes fordi de jobber ulovlig, dvs. for mindre enn ei årslønn på 375.000 kroner!
- Forskerne på FAOS regner med at det er 44.000 østarbeidere i Danmark. Toppen tiendeparten faller inn under en dansk tariffavtale. I byggebransjen jobber minst hver tredje svart.
- Fire faglærte polakker tok kontakt med Malernes Fagforening fordi de hadde jobba for Fitness World i fem uker uten betaling. De var faglærte men var ansatt som ufaglærte. 43 andre faglærte polske murere, tømrere og malere var i samme situasjon.
- Storentreprenøren Pihl og Søn, som har dominerende innflytelse i arbeidsgiverforeningen Danske Byggeri, lager underentrepriser med ungarske kontraktører i stedet for å ansette.
- Et bulgarsk ektepar sto for rengjøringen på Hotel BelAir mot en brutto månedslønn på 10.000 kroner – uten kvittering, overtidsbetaling og fridager. De bodde i et lite kjellerrom på hotellet der husleia ble dobla da de henta småbarna sine fra Bulgaria. De ble sagt opp på dagen da en fagforening blanda seg inn.
- Til litauere ansatte i et litauisk firma jobber i et gartneri 14 timer om dagen. De skal klippe 100.000 stiklinger om dagen og plante dem i 25.000 blomsterpotter. I så fall er bruttolønna 10.500 kroner i måneden.

Den rykende ferske boka ”Vi er ikke dyr, men vi er tyskere. Working poor på Danmarks dørtrin.” av den 29 år gamle tilitsvalgte mureren Mattias Tesfaye er stappfull med andre eksempler fra mange deler av arbeidslivet. Boka er et forsøk på å sprenge tausheten – eller likegyldigheten - omkring utviklingen i arbeidslivet. Denne tausheten gjør at ”det er færre som vet hva vi mener når vi sier noe”.

Spør etter boka i bokhandlene, så den kan bli bestilt, kjøpt, lest og forstått også i Norge! Eller bestill den direkte fra www.sohn.dk.

”Det er like vanskelig å flytte regjeringen i slike spørsmål som å flytte på en kirkegård”, var professorens kommentar.

Enda verre kan det bli å flytte på EU. Det kom mange krav om en sosialprotokoll knytta til EU-traktaten og om at utstasjoneringsdirektivet må endres. Folkebevegelsens medlem av EU-parlamentet, Søren Søndegaard, minte om at hvis en sosialprotokoll skal få traktatstatus, må alle 27 regjeringer være enige om det. Og hvis utstasjoneringsdirektivet skal endres, må det ¾ flertall til i EUs ministerråd. Begge deler har lange utsikter siden ikke en gang den danske regjeringen vil støtte slike forslag.

Derfor var oppfordringen til Søndegaard: Tvers igjennom EU-lov til seier. Bare ved effektiv kamp mot sosial dumping – om nødvendig på tvers av EU-regler for å avsløre hva EU-systemet står for – kan mange nok mobiliseres til forsvar for danske lønns- og arbeidsforhold og danske velferdsordninger.


I Danmark har fagbevegelsen tatt på seg ansvaret for at tariffbestemt lønn skal sette standarden også i den uorganiserte delen av arbeidslivet. Det skjer gjennom utstrakt bruk av boikott, blokade og sympatiaksjoner for å presse uvillige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler eller til i det minste å betale lønninger på høyde med tarifflønningene. Dette er faglige kampmidler som norsk fagbevegelse ikke i samme grad har lovgrunnlag til å ta i bruk.

Fire krav sto i sentrum for debatten, solidaransvar, bestilleransvar, tariffavtale ved offentlige byggeoppdrag og innsynsrett for tillitsvalgte.
- Solidaransvar: Hovedentreprenører må stå økonomisk ansvarlig for at tariffavtalen overholdes av hele kjeden av underentreprenører – ”til det ytterste ledd i kjeden” som de har uttrykt det, i Danmark kalt ”kjedeansvar”.
- Bestilleransvar: Den som bestiller en tjeneste eller et byggeoppdrag må stå økonomisk ansvarlig for manglende utbetaling av lønn (også feriepenger og pensjoner) fra leverandør eller entreprenør.
- Tariffavtale ved offentlige byggeoppdrag: det skal være et anbudskrav at entreprenører dekkes av tariffavtale og at de bare kan bruke underentreprenører som også er dekt av tariffavtale. I tillegg skal det kreves plasser for lærlinger.
- Innsynsrett. Tillitsvalgte skal ha rett til innsyn i hvilke lønninger som faktisk betales på alle ledd i en entreprenørkjede. Da må de gis rett til å komme på uanmeldt besøk i selskap i hele kjeden for å sjekke lønns, arbeids- og boforhold.

Danmark har ingen ordning for å allmenngjøre tariffavtaler. Fra mange hold ble det krevd at en gikk i gjennom erfaringene med den norske ordningen, men det var også mange skeptikere: Hvis også uorganiserte automatisk skal ha tarifflønn, vil ikke det svekke oppslutningen om fagforeningene?

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 18. desember 2010)