Politisk kaos om Dong

Er det noe Goldman Sachs kan, så er det å tjene penger – også når kapitalismen er i krise


Det ble bråk da den danske regjeringen solgte en snau femtepart av energiselskapet Dong til finansselskapet Goldman Sachs. SF forsvant i alle retninger ut av regjeringen, og resten av Danmark er lamslått.

Dong Energy står for mer en tredjedel av energiproduksjonen i Danmark. Selskapet har gått med tap ei tid, og regjeringen så etter en «løsning».

Det USA-baserte finansselskapet Goldman Sachs ble tilbudt en eierandel i Dong på 19 prosent samtidig som to danske pensjonsfond også gikk inn på eiersida. Før nedsalget eide den danske regjeringa 81 prosent av Dong, etterpå var eierandelen 60 prosent.

80 prosent av danskene var mot salget. Hvorfor?

Vetoretten provoserte mange. Hvorfor skulle Goldman Sachs med sin eierpost på 19 prosent ha en vetorett som andre eiere ikke får? Vetoretten kan brukes ved endringer av forretningsplanene, ved valg av administrerende direktør eller ved større oppkjøp eller aksjesalg. Regjeringen må ha stor tillit til at det går best med Dong hvis Goldman Sachs får det som selskapet vil.

Skatteflukten fra Danmark var heller ikke noen gladnyhet for dansker flest. Via selskap som er registrert i skatteparadis på Cayman Islands og i Delaware har Goldman Sachs oppretta en selskapskjede som sparer skatt. På kritiske spørsmål er det svart fra Goldman Sachs at det «er ikke normalt» å opprette et eget selskap for å håndtere en «mindretallsinvestering» på noen titalls milliarder kroner.

Det fantes danske kjøpere: Det ble plutselig kjent at PensionDanmark var villig til å gå inn med mer penger enn Goldman Sachs, med 46 milliarder danske kroner i stedet for 32 milliarder. De milliardene hadde riktig nok mer karakter av lån, og ikke som kjøp av aksjer, men allikevel, Andre danske pensjonsfond meldte fra at de var villige til å gå inn på eiersida for samme pris som Goldman Sachs skulle betale.

Så hvorfor selge akkurat til Goldman Sachs?

Det er åpenbart et selskap som vet hva det gjør. Det er blant annet djupt involvert i ISS, verdens fjerde største arbeidsgiver, og har vist hvordan en kan tjene penger på alt ISS står for rundt om i verden.

Dessuten tjente Goldman Sachs enormt på den krisa som så mange andre tapte på – på matvarespekulasjon, på finanssvindel, på dobbeltspill i Hellas, på sine råd til president Bush.

Om matspekulasjonen: Under matvarekrisa i 2007-2008 økte tallet på sultrammede og underernærte rundt om i verden med 100 millioner fordi matvareprisene på verdensmarkedet gikk i været. Hveteprisen økte for eksempel til det tredobbelte på to år.

Når prisstigningen ble så voldsom, skyldtes det i stor grad spekulasjon. For dem med ledig kapital ble det fristende å tjene raske penger på å kjøpe opp store matvarepartier i håp om at det ville øke prisene ytterligere, og så selge når prisene var økt. Ledelsen i Goldman Sachs visste hva den gjorde: ”Uten tvil har økt strøm av fond inn i varemarkedet økt prisene”, var bankens egen oppsummering.

Om finanssvindelen: Finanstilsynet i USA reiste sak mot Goldman Sachs fordi selskapet hadde svindla amerikanske huseiere for milliarder av dollar ved å føre europeiske finansselskap bak lyset. I USA var mange pådytta lån som det var opplagt at de ikke kunne betale tilbake – lån som ble knadd sammen i store og uoversiktlige gjeldspakker kalt CDO-obligasjoner som så ble solgt videre til dem som ikke skjønte hva de kjøpte.

Goldman Sachs fikk til et samarbeid med et stort hedgefond som skulle inngå veddemål imot disse CDO-obligasjonene, dvs. tjene på om de gikk nedenom. På den andre sida klarte Goldman Sachs å forlenge livet til markedet for CDO-obligasjoner ved å få til kjempesalg av slike obligasjoner til bl.a. tyske IKB Deutsche Industriebank og nederlandske ABN Amro.

De to bankene gikk på store tap som tyske og nederlandske skattebetalere i siste instans måtte dekke. Men Goldman Sachs tjente på det.

Om Hellas: Greske regjeringer kom med i EUs valutaunion fordi de greide å skjule at underskuddene i statsregnskapet og statsgjelda var langt over det som regelverket til valutaunionen tillot.

Goldman Sachs var aktivt med på dette spillet. En serie valutatransaksjoner med fiktive valutakurser førte til at Hellas fikk overført penger som ikke ble registrert som lån. Dette innebar at betaling av renter ble skjøvet ut i tid, noe som etter hvert førte til store belastninger på den greske statsøkonomien. Grekere flest måtte ta støyten. Men Goldman Sachs tjente penger på det.

Om regulering av finansmarkedet: I 2004 klarte Goldman Sachs å overbevise Bush-regjeringen om at det lille som fantes av regulering burde avvikles. Det var best om investeringsbankene regulerte seg sjøl. Hele verden fikk oppleve hva det førte til. Sjefen for Goldman Sachs, Henry Paulson, ble to år seinere finansminister. To av hans forgjengere som banksjef har også fått ledende regjeringsstillinger, og den tredje ble valgt inn i Senatet.

Tre ledende medlemmer av EU-kommisjonen har gått over i toppstillinger hos Goldman Sachs, Peter Sutherland, Karel van Miert og Mario Monti. Alle tre har vært aktive pådrivere for økt konkurranse og avregulering på EUs indre marked.

Til tross for alt Goldman Sachs har stått for, har banken vært med i ekspertgruppene til EU-kommisjonen om finansregulering de siste åra. Banken var med da EU-kommisjonen skulle utvikle sin strategi om finansielle tjenester i 2004, da regulering av hedge-fond skulle vurderes i 2008 og da politikken overfor derivat-markedet skulle utformes. Da EU-kommisjonen satte ned en”høynivågruppe” på sju medlemmer for å få råd om tiltak mot finanskrisa, var en rådgiver for Goldman Sachs én av de sju.

Det er ingen tvil om at Goldman Sachs sitter på spisskompetanse når det gjelder å tjene penger når kapitalismen er på det mest kaotiske. Det har nok den danske regjeringen forstått, mens dansker flest kanskje aner at selskap som Goldman Sachs er del av kaoset.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 8. februar 2014)