Varsko fra ILO

- Den sosiale uroen kan bli dramatisk hvis jobbene blir borte

En fersk ILO-rapport sender en inntrengende advarsel til regjeringer både i rike og fattige land: De nærmeste månedene vil avgjøre om så mange kastes ut i arbeidsløshet at den sosiale uroen blir dramatisk. (”World of Work Report 2011. Making markets work for jobs”)

I store deler av verden er tilliten til regjeringene lavere enn før krisa. Tilliten er lavest i USA, Europa, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Der har halvparten av borgerne ikke tillit til regjeringene sine.

Her i Europa oppfattes regjeringene som marionetter for ytre makter som tvinger i gjennom oppsigelser, lavere lønn og pensjoner, høyere skatter og avgifter. De indignerte har foreløpig ikke klart å samle seg om politiske krav som peker utover krisa. Men de som hersker, må skjule innholdet i politikken sin så godt de kan for å dempe den sosiale uroen slik at den ikke slår om i sosiale opprør.

Sosial uro har økt både i vestlige land, i Nordafrika og i Midtøsten – i mindre grad i Asia. Uroen har stabilisert seg i Afrika sør for Sahara og den har gått ned i Latin-Amerika. Uroen kan øke raskt hvis krisa ikke snart kommer under kontroll. Lite tyder på det.

I 40 prosent av de 119 statene som ILO har data fra, har levestandarden gått ned. Både i USA og i flere europeiske land regner lønnstakerne med at lønningene vil falle.


Tallet på jobber er i ferd med å avta i 2 av 3 industriland. I EU må det skapes 4,5 millioner nye jobber for å komme tilbake der en var i 2007. Globalt trengs det 80 millioner nye jobber i løpet av 2012 og 2013.

Arbeidsløsheten blant ungdom er skremmende høy, og den har vart lenge. I de 48 land ILO har tall for, har arbeidsløsheten blant ungdom vært over 20 prosent siden andre kvartal i 2009, kan bli gående årevis uten arbeidserfaring og vil kunne ende som ei lavlønnsgruppe i ytterkant av arbeidslivet livet ut.

Krisa har ført til at mange har gitt opp å søke jobber. I USA og Europa har over 8 millioner mennesker i yrkesaktiv alder forlatt arbeidsmarkedet siden første kvartal 2009.


ILO-rapporten ser ikke lønnsmoderasjon som noen løsning. I tjue år har lønnsandelen gått ned i de fleste land. Inntektene til lønnstakerne har ikke holdt tritt med veksten i produktivitet. I 83 prosent av de land som ILO har data fra, har kapitaleierne økt sin andel av overskuddet i økonomien. I EU har lønnsandelen i industrien falt fra 69 til 59 prosent fra 1970 til 2007.

Lavere lønninger har heller ikke ført til mer sysselsetting. I stedet er økt forbruk finansiert ved å stifte mer gjeld. Dette bidro til gjeldsbobler som til slutt sprakk, først i USA og deretter i mange andre land. I Europa var Island, Irland og Spania verst utsatt for slike gjeldsbobler.

Samtidig er det ingen tendens til at lønnsmoderasjonen har ført til større investeringer i realøkonomien. Den økte profitten har i stigende gått til investering i eiendom og verdipapirer. Det er derfor ikke slik at lav lønnsvekst fører til økt vekst i økonomien – er konklusjonen i ILO-rapporten


Veksten har stoppa opp i økonomiske stormakter som USA, Japan og alle større EU-land. Veksten går ned også i mange større utviklingsland og såkalt ”framvoksende” økonomier (land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika) – de som har holdt verdensøkonomien i gang etter at finanskrisa slo til høsten 2008.

EU-kommisjonen har skrudd forventningene til året 2012 ned flere hakk. I vår var prognosen en vekst på 1,9 prosent. I forrige uke ble veksten i 2012 anslått til 0,6 prosent. Så lav vekst betyr at enda flere vil miste jobbene sine.

Veksten i Tyskland er i forhold til i vår satt ned fra 1,9 til 0,6 prosent, i Frankrike fra 2,0 til 0,6 prosent, i Storbritannia fra 2,1 til 0,6 prosent og i Italia fra 1,3 til 0,1 prosent. Til nå har hver prognose ligget lavere enn den forrige.

En av årsakene er at den offentlige støtteinnsatsen til banker og næringsliv avsluttes og erstattes av hardhendt innstramningspolitikk. Regjeringene trekker også mye mindre i lag enn de gjorde i 2008-09 – ifølge ILO. Hvis de kunne gå sammen om en mer ekspansiv krisepolitikk, ville alle land ha fordeler av det.


ILO kritiserer at regjeringene har lagt for lite vekt på jobbskaping som krisetiltak. I stedet har de satt inn alt på å roe ned finansmarkedene. I USA og Europa er bankene hjulpet ved å kutte i andre offentlige utgifter. Velferdsordninger og faglige rettigheter rammes. Det skaper verken vekst eller nye jobber, fastslår ILO-rapporten.

Det er derimot gjort lite for å begrense handlefriheten i finanslivet – den som så ellevilt førte verden ut i krisa. I USA og Europa er bankene likevel ikke tilbake i normal virksomhet. Mange mindre bedrifter har problem med å skaffe seg lån når de trenger det.

De som har penger til overs, ser seg om etter andre steder og måter å plassere pengene på. De framvoksende økonomiene trekker til seg store kapitalmengder, men det meste er såkalt flyktig kapital, kapital som det er lett å flytte vekk hvis det er mer å tjene på å plassere den andre steder i verden. Ifølge ILO-rapporten har kapitalinnstrømningen ikke ført til investering i produktiv virksomhet.

Mange spekulanter har dessuten flytta virksomheten sin fra finansmarkedene over til andre markeder – til mat- og råvaremarkedene og til nye markeder som kvotemarkedet for CO2-utslipp. Det går an å tjene penger på alle markeder som innebærer kjøp og salg en gang i framtida. Det spiller ingen rolle om det er matvarer, olje, metaller eller CO2-kvoter som kjøpes og selges.

All spekulasjon skaper uro på markedene. På verdensmarkedet svinger matvareprisene nå dobbelt så kraftig som i perioden 2006-2010. Det fører til at mange matvareprodusenter ikke tar sjansen på å investere i økt produksjon. Det gjelder særlig småbønder som har lite å falle tilbake på hvis de skulle satse for optimistisk.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 19. november 2011)