Krisa sett fra Madrid

- Vi er enige om beskrivelsene, diagnosen og analysen. Det er handling venstresida mangler!


Når europeiske venstresosialister møtes i Madrid, er det krisa det snakkes om, også i pausene. Det er et bilde uten lyspunkter som presenteres. Fortvilelse veksler med raseri. Men det ender med besvergelser når det kreves veier ut av krisa.

For hvem hører på? For spanjoler flest framstår krisa som noe som kom veltende inn i Spania fra utlandet. Hvordan ta opp kampen mot noe slikt?

Bakteppet er dystert: Arbeidsløsheten er oppe i 20 prosent. Blant ungdom har den passert 40 prosent. Det er mye større tall enn ellers i Vest-Europa.

Spanske tall over arbeidsløshet er vanskelige å tolke. Spansk økonomi er i stor grad bygd på svart arbeid. Hvor mange som faktisk ikke har noen jobb å gå til, er derfor uvisst. Men når den offisielle arbeidsløsheten stiger fra 12 til 20 prosent på et par år, har nok den reelle arbeidsløsheten også gått i været.


Partileder Cayo Lara i Izquierda Unida, et slags spansk SV, trekker opp hovedbildet:
Byggebransjen har falt som en stein. Bare fem prosent har vært bygd med offentlige midler, og nå skal det spares. Byggevirksomhet i privat regi, enten det er for turister, boligsøkende eller næringslivet, står stille.

De fleste tør heller ikke bruke penger. Så sparinga øker. For bankene var kriseåret 2009 det beste året på lenge.

Ett tiltak har den spanske venstresida, den til venstre for sosialdemokratene, lansert. Skattene kan økes. Skattenivået i Spania ligger 7 prosentpoeng under gjennomsnittet i EU.

Men foreløpig er det høyresida som går fram på meningsmålingene. Folk fortviler over krisa, men ikke over kapitalismen.


Andre innledere fyller ut bildet. Det oversettes til avbalansert engelsk, så for meg er det mimikk og kroppsspråk som formidler engasjementet.

- Hver femte innbygger regnes som fattig. Minstelønna er 633 euro i måneden (med dagens kurs 5100 kroner). Det er langt under gjennomsnittet i EU. Det gjelder også de sosiale ytelsene.

- Foreløpig er ikke dagpengene rørt. Men de er lave, 420 euro i måneden, og varer bare et halvt år.

- Skattene er degressive, skatteprosenten avtar når inntekten øker.

- Korrupsjon gjennomsyrer samfunnet, særlig bygg- og anleggsbransjen.

- Politisk har markedene skapt en konservativ tsunami.

- Også på venstresida sies det ofte at ”vi trenger mer Europa”, men hvilket Europa trenger vi?

- Fra lederen i Attac Spania fikk vi høre: Folk ser nå staten som en fiende, ikke som en støtte i livet.

- Willy Meyer, medlem av EU-parlamentet for Izquierda Unida, var den som ville diskutere politiske løsninger: ”Vi er enige om beskrivelsene, diagnosen og analysen. Nå må vi endre hvordan venstresida oppfører seg. For den har ikke satt viktige spor etter seg i denne krisa.”


I mai kom EU etter mye om og men fram til sin foreløpige kriseløsning. Sammen med IMF satses det 750 milliarder euro for å hindre at tragedien i Hellas skal spre seg til Spania, Portugal og Italia. Det er snakk om en svært kortsiktig løsning, for milliardene skal gis som lån og ikke som gave. Dermed øker statsgjelda til enda mer uholdbare nivåer for de land som må trekke på denne lånepakka.

Regjeringene strekker seg derfor lenger enn langt for å få ned budsjettunderskudd og statsgjeld uten å låne mer enn det aller nødvendigste. Den spanske regjeringen har varsla kutt på 65 milliarder euro. Det er antakelig på ingen måte nok for å få ned et budsjettunderskudd på over ti prosent av nasjonalproduktet. Men det smerter i et samfunn som på forhånd er i krise.

Som ellers i Europa øker tallet på eldre mennesker. Pensjonsalderen er i dag 65 år. Den skal fra 2013 øke med to måneder per år slik at den i 2025 kommer opp i 67 år. En serie med andre tiltak skal også bidra til å redusere pensjonsutgiftene.

Arbeidsgiverne hilser endringene velkommen, mens de to store fagbevegelsene, CC OO (den største og mest radikale) og UGT (den sosialdemokratiske) sto sammen om store streiker mot pensjonsreformen rundt månedsskiftet februar/mars.

Etter harde forhandlinger kom lønnsoppgjøret i privat sektor til slutt i havn i februar. Det ga minimale lønnsøkninger de nærmeste åra, 1 prosent i 2010 og under 2 prosent både i 2012 og i 2013. Det er lagt inn en sikkerhetsventil hvis prisene stiger mer enn forutsatt.

De siste månedene har prisene vært stabile eller sunket svakt. Det betyr at de som har klart å holde på jobben, ikke rammes økonomisk av krisa. Men andre i familien kan ha blitt arbeidsløse.

Offentlig ansatte vil derimot merke krisa direkte på pungen. Lønningene deres skal ned med 5 prosent neste år. Det skal også bli færre ansatte i det offentlige. Når offentlig ansatte slutter i jobben, skal bare hver tiende av dem erstattes av en ny person.


Også i landbruket slår krisa inn. I vinter protesterte rasende bønder over hele landet med slagordet ”Landsbygda er på vei mot ruin, gjør noe nå!”

Landbrukspolitikken til EU er lagt om slik at markedene avgjør inntektene for bøndene i større grad enn før. Dette har gitt økt makt til de store matvaregrossistene.

For produsentene har prisene på nesten alle produkter falt. Samtidig har kostnadene økt kraftig. Offisielle tall viser at inntektene i det spanske landbruket gikk ned med 26 prosent fra 2003 til 2008.


Nesten seks millioner av dem som bor i Spania, er født i andre land, de fleste i Marokko. Arbeidsløsheten er langt større blant arbeidsinnvandrerne enn blant spanske arbeidstakere.

Regjeringen begynte for et år sia å betale for å få arbeidsløse innvandrere fra land utafor EU til å reise tilbake til hjemlandet. Den tilbyr rundt 80.000 kroner til dem som reiser hjem. Til nå er det hovedsakelig søramerikanere som har slått til på dette.

Begge de to store fagbevegelsene har gått mot denne ordningen. De har i stedet foreslått at arbeidsinnvandrere uten jobb kan få fornya oppholdstillatelsen i Spania.


(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 24. juli 2010)