Bi-krise – hvorfor?

Massedød rammer bier og humler – er den menneskeskapt eller «naturlig»?

Min islandske venn Ragnar Arlands, finansminister to ganger på 1990-tallet og mangeårig leder for nei-bevegelsen på øya, har som pensjonist slått til som fruktdyrker ved sommerhuset ikke langt fra Tingvellir. 50 eple- og plommetrær er planta i ly at et legjerde han har bygd mot den iskalde vintervinden.

Men er det bier nok i dette landskapet – som i forhold til norske landskap er både forblåst og karrig? – spurte jeg. Det kunne han ikke ta sjansen på at det var. Så Ragnar går hver forsommer rundt med en pensel og bestøver eple- og plommeblomstene like ivrig som bier og humler. Det er sånn de gjør det i Kina, sa Ragnar.


Kolonier av bier og humler dør over hele verden. Mange kilder sprer katastrofetall, f.eks. at tallet på honningbier i USA synker med 30 prosent i året! Hvis det var sant, ville det bety at bestanden synker til en sekstendedel på åtte år. En så dramatisk nedgang er det nok ikke – bedømt ut fra mengden av bieforskere som fortsatt har bier nok å forske på.

Fra ett år til det neste kan tilbakegangen likevel være stor. Det meldes at tallet på bier i England sank med 30 prosent fra 2007 til 2008, og at det i Italia sank med 40-50 prosent det året.

Færre bistikk for unger som leiker i kratt og på blomsterenger, er naturligvis en fordel. Men den store bekymringen gjelder maten vår. 12 av de 50 viktigste jordbruksavlingene skal være avhengig av bestøving fra bier og humler. Landbruksdepartementet i USA hevder i en rapport: En tredjedel av alle mat- og drikkevarer er avhengig av bestøving.

Mandelavlingene i Kalifornia kan rammes hardest – og de står for 80 prosent av mandelforsyningene her på jorda. 1,5 millioner bikuber fraktes til Kalifornia når blomstringa tar til tidlig på våren. Det er over halvparten av alle bikubene i USA.


Kanskje er det noe enda mer grunnleggende som er i fare. Trusselen mot biomangfoldet er for lengst anerkjent som en trussel som må tas like alvorlig som klimaoppvarmingen. Er massedøden blant bier et varsel om et økologisk sammenbrudd langt utover bisamfunnene?

Det grunnleggende spørsmålet blir derfor også det samme som i klimadebatten: Skyldes massedøden blant bier «naturlige» endringer i bienes og humlenes livsvilkår – eller utvikler den seg fordi vi mennesker tukler for mye med økologiske prosesser og sammenhenger? Kort sagt: Er bidøden menneskeskapt?

Mistanker går i mange retninger mot midd, virus, parasitter, insekt- og plantevernmidler, og økt elektromagnetisk stråling. Forskere fra det tyske Landau-universitetet fant i hvert fall ut at bier fikk vansker med å finne tilbake til kuben sin når det lå noen mobiltelefoner i nærheten av kuben.

Det er fristende å si: Fortell meg hva du mistenker, og du avslører hvilke interesser og fordommer du har – akkurat som i debatten om klimaendringene.

Det kan se ut til at sprøytemidler som neonicotinoidene kan skade evnen som biene har til å til å finne veien tilbake til kuben. To av dem er tillatt i Norge, men ikke det farligste, klotianidin.

EU-kommisjonen har nylig fått i gjennom et toårs forbud mot alle disse neonicotinoidene. Kjemikonsernet Bayer CropScience reagerte kraftig: Insektmidlene er «trygge hvis de brukes i samsvar med instruksjonene». Og videre: forbudet «er et tilbakeslag for teknologi, innovasjon og bærekraft».

I USA har en valgt å vente til det er lagt fram nok bevis for at disse sprøytemidlene er en viktig årsak til massedød blant bier. Faren er at biene dør mens en venter.

Miljøorganisasjoner mener å kunne påvise at bikuber og andre bikolonier som ikke utsettes for kjemikalier eller genmodifiserte omgivelser, ikke rammes av massedød. Som vanlig utløser det påstand mot påstand på rekke og rad.

Stadig langtransport av bikuber for å plassere dem der hvor honningproduksjonen er størst til enhver tid på sommeren, er også en påkjenning som kan svekke immunforsvaret, hevdes det. Noen vil mene at ulike typer midd, sopp og virus utvikler seg hyppigere og raskere enn før på grunn av klimaendringene. Andre avviser det blankt.

En tiårs tid har bier i USA blitt fora opp på en særlig energirik sirup. Kan det bety en overforing som ender som feilernæring? Men skal en tilbake til mindre energirik mat for bier, øker prisen både på frukt, bær, nøtter og en del grønnsaker. Har produsenter og forbrukere plutselig sammenfallende interesser?

Landbruksdepartementet i USA la 2. mai fram en rapport som sammenfatter de viktigste konklusjonene fra forskning og praktiske erfaringer blant birøktere.

1. Varroa-midden er den viktigste enkeltårsaken til massedød blant bier. Samtidig er det stor motstand mot de kjemikaliene som brukes for å bekjempe midden. I dette miljøet av midd og kjemikalier mot midd utvikler det seg nye typer virus som kan ha sammenheng med massedøden.

2. Koloniene av honningbier trenger en større genetisk variasjon. Genetisk variasjon forbedrer varmereguleringen til biene, øker motstanden mot sjukdommer og honningproduksjonen.

3. En næringsfattig diett basert på få planteslag øker faren for sjukdommer og parasitter. Biene må holdes vekk fra områder som er behandla med plantevernmidler. Men mer forskning trengs for å finne ut hvilken kjemikaliebelastning bier er utsatt for og hva den betyr for biers helse og evne til å lage honning.

Honningproduksjonen i Europa er halvert det siste tiåret. Men behovet for honning er like stort som før, forbruket også. Ifølge den franske birøkterorganisasjonen er forklaringen illegal import fra Kina. Kina er verdens største honningprodusent, og honning derfra pakkes om og selges som fransk, spansk og italiensk honning.

Kineserne får fortsatt åpenbart både frukt og honning. Med penselen sin får nok min islandske venn Ragnar i beste fall bare frukt.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 20. juli 2013)