Må krisa vare lenge?

EUs krisepolitikk befester krisa, men enkle omlegginger kan i hvert fall få ned statsgjelda.

Ingen ting er lettere å innse enn at den krisepolitikken som føres i Europa, er en blindvei. Den fører ikke ut av krisa, men befester i stedet en langvarig økonomisk stagnasjon med høy arbeidsløshet.

Tre europeiske forskningsmiljøer har gått sammen om å påvise at det er mulig å få vekk den plagsomme statsgjelda med en langt mer forsiktig kuttpolitikk enn den som føres i dag. (IASG-undersøkelsen ”Independent annual growth survey”, november 2012.

De tre forskningsmiljøene er franske Ofce, britiske ECLM og tyske IMK. I undersøkelsen sin går de til angrep på det de kaller SDA-syndromet (self-defeating austerity), den sjølødeleggende innstrammingspolitikken som føres i land etter land.

Krisepolitikken til den såkalte ”troikaen”, EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF, har bygd på at hard innstrammings- eller kuttpolitikk er eneste vei ut av det som er blitt ei gjeldskrise av store dimensjoner i mange EU-land.

Undersøkelsen understreker at gjeldskrisa ikke skyldes slepphendt budsjettpolitikk i land som Irland, Portugal, Spania og Italia. Hellas var unntaket og absolutt ikke typisk for kriselanda i EU.

Gjelda økte derimot til uhåndterlige høyder da regjeringene valgte å holde bankene skadesløse i den verste finanskrisa siden 1930-tallet. Det kosta penger som regjeringene måtte låne, alle unntatt den norske.

Utgangspunket for IAGS-undersøkelsen er at kuttiltaka har ”nådd en dimensjon som aldri tidligere er observert”. Virkningene ble ekstra sterke fordi de aller fleste europeiske land kjørte beinhard kuttpolitikk samtidig. Ingen land kunne dra nytte av vekst hos handelspartnerne i Europa. Unntaket er Norge som år for år økte importen fra resten av Europa.

I 2012 var bruttonasjonalproduktet per innbygger i EU 3,6 prosent lavere enn ved starten av 2008. Denne nedgangen var ikke likt fordelt. I Spania var nedgangen 7,3 prosent, i Italia 8,6 prosent og i Hellas 17,4 prosent.

Arbeidsløshet er den mest skjebnesvangre konsekvensen av kuttpolitikken. Den rammer særlig ungdom og ufaglærte. Mister ungdom og ufaglærte jobben, er det ekstra vanskelig å komme tilbake i arbeid. I EU har nærmere 12 millioner mennesker vært arbeidsløse i mer enn ett år.

Italia, Spania, Portugal og Hellas ser ut til å ”synke i en endeløs depresjon” er én av konklusjonene i IASG-undersøkelsen. En av grunnene er den store ubalansen i handelen innad i EU. Tyskland har opparbeida seg enorme handelsoverskudd overfor resten av EU, og særlig overfor kriselanda langs Middelhavet.

Noe av bakgrunnen er den effektive kuttpolitikken som den tyske regjeringen fører i sitt eget land. Hvis den kunne avblåses og erstattes med en ekspansiv politikk, ville det være til stor hjelp for land som Italia, Spania, Portugal og Hellas. Da ville de lettere mestre konkurransen fra tysk næringsliv både på hjemmemarkedet og på utenlandske markeder.

Samtidig ville den tyske ekspansjonspolitikken ”betale seg sjøl” ved at etterspørselen ville øke innad i Tyskland og ved at importen fra europeiske kriseland ville øke. Krav om en ekspansiv tysk politikk er reist fra mange hold, også fra OECD og IMF.

IASG-undersøkelsen tar EUs egne krav til budsjettunderskudd og statsgjeld som utgangspunkt. Kriselanda skal ikke ha større underskudd på statsbudsjettet enn tre prosent av bnp og ikke ha ei statsgjeld som er større enn 60 prosent av bnp.

Enkle omlegginger av krisepolitikken må settes inn på fire områder:
1. Kuttpolitikken må dempes og spres over et større tidsrom. Undersøkelsen legger til grunn at de årlige innstrammingene settes til 0,5 prosent av bnp, noe som er klart lavere enn det troikaen krever.
2. EUs sentralbank må ta ansvar for å opptre som ”långiver i siste instans” (lender of last resort) for bedrifter og banker som ikke får lån på annen måte. Det betyr et prinsipielt brudd med dagens regelverk for sentralbanken
3. Utlån fra den europeiske investeringsbanken (EIB), fra EUs strukturfond og andre EU-fond må økes betydelig for å få investeringene i nye arbeidsplasser i været.
4. Ubalansen i handelen innad i EU må motvirkes ved at land som Tyskland og Nederland tar ansvar for å få ned sine handelsoverskudd med resten av EU.

IASG-undersøkelen konkluderer med at slike forsiktige tiltak vil ha forbløffende positive virkninger. I de fleste land vil statsgjelda raskt kunne komme under kontroll. I 2032 blir det bare Hellas og Irland som ikke har kommet under EU-kravet om ei statsgjeld under 60 prosent av bnp.

Tiltaka kunne øke den økonomiske veksten i eurosonen med 0,7 prosent per år i de kritiske åra fra 2013 til 2017. Det er ikke nok til å få ned arbeidsløsheten, men vil antakelig ikke øke den. Med lavere statsgjeld vil statskassene tåle større utgifter både til næringsinvesteringer og til velferd.

De tiltaka som foreslås, retter seg ikke mot de grunnleggende årsakene til krisa - og de gir heller ikke noen garanti for lavere arbeidsløshet eller for velferdsordninger på samme nivå som før krisa.

Hva hindrer en slik løsning?

Det går IASG-undersøkelsen ikke inn på. Et viktig hinder ligger i Tyskland. Der har effektiv kuttpolitikk gjort det mulig for tyske eksportbedrifter å utkonkurrere næringsliv i andre land.

Men kuttpolitikken har til gjengjeld ramma etterspørselen etter varer og tjenester inne i Tyskland. Det har ført til at den økonomiske veksten i Tyskland har sunket fra tre prosent 2011 til én prosent i fjor. De siste prognosene for i år er på 0,3 prosent. Det kan få tyske politikere til å snu, men da må ikke indoktrinerte tyske velgere få mistanke om at det er i solidaritet med “late grekere”.

De største hindrene ligger nok likevel i de markedsliberale tvangstankene som har dominert samfunnsdebatten i tretti år og i økonomiske maktforhold som befestes når lønninger og velferdsordninger kuttes og fagbevegelsen svekkes.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 13. juli 2013)