Kan jobber garanteres?

EUs nye jobbgaranti for ungdom kan øke gapet mellom nord og sør i Europa

23,9 prosent av ungdommen i EU er arbeidsløs – sier de offentlige statistikkene. Mange flere står i virkeligheten utafor det ordinære arbeidslivet. Nå vil EU-lederne garantere dem arbeid eller utdanning!

Også blant ungdom varierer arbeidsløsheten voldsomt fra land til land i EU, fra rundt 60 prosent i Hellas og Spania og 40 prosent i Italia og Portugal til under åtte prosent i Tyskland og Østerrike. Mange av dem som er i jobb, har dessuten bare kortvarige og usikre avtaleforhold.

Det skremmes stadig oftere med ”en tapt generasjon” helt uten arbeidserfaring. Også blant toppolitikere øker frykten for hva det kan føre til av sosialt kaos, opptøyer og det som verre er.

Arbeidsløsheten blant ungdom kan ”knuse EU” var EU-lederne enige om på en pressekonferanse i Paris i mai: ”Vi kan ikke tillate oss å ofre en hel generasjon.”

Frankrikes president Hollande sa det slik: ”Vi står overfor et fullstendig sammenbrudd for identifikasjonen med Europa. Det som står på spill er ikke bare ”la oss straffe dem som har makta”. Nei, borgerne vender ryggen til Europa og det europeiske prosjektet.”

Alt i februar var statssjefene i EU enige om å innføre en jobbgaranti for ungdom. Den skal sikre at arbeidsløs ungdom under 25 år får et tilbud om jobb, skolegang eller yrkesopplæring før de har gått uten jobb i fire måneder.

Det formelle vedtaket ble tatt av regjeringssjefene på et møte i Brussel 27. juni. Innsatsen skal settes inn i regioner der arbeidsløsheten blant ungdom er over 25 prosent.

EU-lederne har vedtatt å bruke åtte milliarder euro på denne jobbgarantien. Seks av milliardene skal brukes i 2014 og 2015 og de to siste milliardene på de neste fem åra. Ikke alt er friske penger. Noe skal for eksempel hentes fra EUs struktur- og sosialfond.

Økonomer har kalt opplegget en ”PR-øvelse”, og EU-lederne innrømmer sjøl at jobbgarantien vil få liten betydning hvis den ikke følges opp med effektive nasjonale tiltak. De ber regjeringene bl.a. opprette 370 000 nye lærlingplasser i løpet av høsten. Hovedansvaret ligger på regjeringene, sa den finske statsministeren Jyrki Katainen.

Men regjeringene er omgitt av til dels drastiske kuttkrav, pluss en ideologisk tvangstanke om at kutt er veien ut av krisa. Da blir det et naturlig tegn i tida at budsjettene til arbeidsmarkedstiltak sank med 21 prosent fra 2007 til 2010. Når det kreves kraftige kutt for å få ned underskuddene på statsbudsjettene, er ostehøvelen det første en tyr til – også overfor arbeidsmarkedstiltak.

Og hva monner 370 000 lærlingplasser når 7,5 millioner ungdommer er såkalte NEETs, de er verken i jobb, under utdanning eller i yrkesopplæring.

EUs arbeidslivsinstitutt har regna seg fram til at dette koster samfunnet 150 milliarder euro i året i tapte skatter og avgifter og utgifter til dagpenger og sosialhjelp. Det svarer til 1,2 prosent av EUs samlede bnp (brutto nasjonalprodukt) – et beløp større enn hele EU-budsjettet.

Men kan jobbgarantien virke etter hensikten?

Presidenten for EU-parlamentet, sosialdemokraten Martin Schulz, kalte jobbgarantien for ”ei dråpe i havet”. Den ble kalt ”en vits” av Michael Sommer, leder for tysk LO og for Euro-LO (ETUC). Det er som å ”bruke hageslange mot smeltende lava”- har han sagt.

Angela Merkel har gått aktivt inn for å ta æren for jobbgarantien: ”For én gangs skyld er penger ikke problemet.” Samtidig insisterer hun fortsatt på at ”hovedsaken er å forbedre konkurranseevnen, ikke å skape flere og flere pengekrukker” – og at budsjettdisiplin er det avgjørende.

Dette spriket utnyttes av sosialdemokraten Peer Steinbrück som er utfordreren til Angela Merkel ved valget i september. Han anklager henne for hykleri: Etter at hun i årevis har kasta ungdom i land etter land ut i arbeidsløshet med kuttkrava sine, skifter hun spor like før valget for å framstå som de arbeidsløses venn. Men Steinbrüsk er i glasshus. Han har i all hovedsak støtta kuttpolitikken.

Den mest alvorlige svakheten ved jobbgarantien diskuteres av den italienske økonomen Francesco Pastore. (Social Journal Journal, 23.5.13) Han mener at en jobbgaranti kan være et greitt tiltak i EU-land nord for Alpene der en har et godt utbygd apparat for å få ungdom ut av arbeidsløshet. Det har verken Italia eller andre EU-land i sør.

I Tyskland er det 25 arbeidsløse per person i arbeidsmarkedsetaten, mens det i Italia er 500. Mens tyske arbeidsmarkedstiltak bidrar til 13 prosent av de nye jobbene, er det italienske tallet bare tre prosent.

Dermed øker jobbgarantien paradoksalt nok gapet mellom nord og sør i EU. Jobbgarantien kan få ungdom i arbeid i Tyskland, Østerrike, Nederland og Skandinavia, men ikke der hvor flest ungdommer går uten jobb, i kriseland som Italia, Spania, Portugal og Hellas.

Dette bekreftes av en undersøkelse som Eurofound, EUs arbeidslivsinstitutt, la fram i fjor. Der ser en på erfaringene med bruken av jobbgarantier for ungdom i Sverige og Finland – både de positive og de negative. Det er tydelig at en godt utbygd og godt trent arbeidsmarkedsetat er avgjørende for virkningen av slike garantier.

I de fleste land har ungdommen mer utdanning enn noen gang, men mange er feilutdanna i forhold til de jobbene som faktisk fins – eller burde skapes. Den yrkesutdanninga som trengs for å få ungdom i arbeid, krever langsiktig og treffsikker planlegging og utbygging. Det er ikke gjort i en håndvending å få ungdom inn i jobber som kan gi varige løsninger.

Den nye jobbgarantien kan derfor være nyttig for land med en godt utbygd lærlingordning og annen yrkesutdanning, mens den kan bli en fiasko i land der slikt er svakt utvikla.

Dessuten er det vanskelig å få arbeidsmarkedstiltak til å monne dersom det ikke er vekst i det økonomiske livet. Også der går det skille mellom nord og sør – med minst utsikter til vekst i sør.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 13. juli 2013)