Romania må velge

Gull kan friste, men det gjør ikke en sjø av blåsyre bak en 185 meter høy demning

Det største gullgruveprosjektet i Europa kan stoppes av rasende demonstranter og det Financial Times kaller Romanias ”labyrintpolitikk”.

Prosjektet har navnet Rosia Montana. Det skal grave fram gull i et fjellområde vest i Transylvania. Der vil det gi arbeid til 2300 i utbyggingsfasen og til 900 når utvinninga er i gang. Det vil komme godt med i et utkantstrøk med enorm arbeidsløshet.

Her utvant en gull alt i romertida for 2000 år sia. Virksomheten ble gjenopptatt av tyske innvandrere på 12-1300-tallet og har i større og mindre skala foregått fram til det siste. Fra 1975 gikk en over til dagbrudd der en trakk ut gullet med cyanid-utvasking. Dagbruddene gikk med store underskudd og ble avslutta i 2006. Det var like før Romania ble medlem av EU - der statlig næringsstøtte i prinsippet er forbudt.

Det er det canadiske gruveselskapet Gabriel Resources som nå vil videreføre dagbruddene i langt større skala. Planen er å produsere 225 tonn gull og 819 tonn sølv i løpet av en 17-års periode. Gullet og sølvet skal skilles fra malmen ved hjelp av cyanid-utvasking (blåsyre). Inntil 250 millioner tonn cyanidforurensa slagg skal etter hvert lagres i en dam bak en demning på 185 meters høyde.

Gabriel Resources fikk utvinningslisensen alt i 1999 og har venta i 14 år på det siste klarsignalet. Ventetida ble lang fordi miljøgrupper stadig vant rettssaker som annullerte eller utsatte de tillatelsene som myndighetene ga.

Motstanden mot gullutvinningen favner bredt i det rumenske samfunnet. Mange faginstanser og alle de største kirkesamfunnene advarer, både det gresk-ortodokse, det katolske og rumensk-unitære. Miljøvernere står sammen med folk flest i å avvise gruveprosjektet. Gruvearbeiderne og femti ordførere i Transylvania vil ha det.


Det er frykten for den helt store miljøkatastrofen som har mobilisert opinionen, både den miljøfaglige og blant folk flest i Romania og Ungarn. Frykten har sin bakgrunn i cyanid-katastrofen for tretten år sia. I nærheten av Baia Mare lengst nord i Romania drev et australsk selskap utvinning av gull med samme opplegg som det Gabriel Resources planlegger i Transylvania.

30. januar 2000 brast en demning slik at 100 tonn cyanid velta ut i elva Somes, ei sideelv til Tisza, Ungarns neststørste elv. Tisza renner ut i Donau, og fisk og annet liv døde nedover Donau både i Ungarn, Serbia og Romania.

Lekkasjen forurensa drikkevannet til millioner av ungarere, samtidig som en mengde tungmetaller lå igjen som et årelangt miljøproblem langs disse elvene. Tusenvis av frivillige hjalp til med å fjerne død fisk og døde dyr for at ikke cyanidforgiftningen skulle spre seg oppover i næringskjeden.

Denne cyanid-flommen er omtalt som den største miljøkatastrofen i Europa etter Tsjernobyl. Det var Ungarn som ble ramma hardest, og der er det nå forbudt å bruke cyanid ved utvinning og produksjon av gull. Den ungarske regjeringen har krevd at resten av Europa vedtar tilsvarende forbud.

Det kan derfor ikke overraske at reaksjonene ble kraftige da den rumenske regjeringen i august sendte av gårde et lovforslag til parlamentet om å sette i gang prosjektet Rosia Montana. Lovforslaget utløste daglige gatedemonstrasjoner i Bucuresti og mange andre byer med oppslutning på over 20.000 i de største.

Gabriel Resources har allerede investert 583 millioner dollar i dette gruveprosjektet. Aksjene i selskapet sank fra en toppnotering på 8 dollar til 70 cent. Selskapet svarte med å varsle at det med bakgrunn i investeringsavtalen mellom Canada og Romania ville gå til sak mot den rumenske regjeringen med krav om erstatning i milliardklassen.

Denne investeringsavtalen ble inngått så tidlig som i 1992, da Romania fortsatt var i kaos etter Ceaucescu-regimets fall. I løpet av få år inngikk Romania slike avtaler med 82 land. Avtalen med Canada ble oppdatert så nylig som i mai 2009.

Slike investeringsavtaler har til formål å beskytte dem som investerer i et annet land og gir dem blant annet rett til å kreve erstatning hvis staten skulle finne på noe som rammer profitten på urimelig måte. Det er internasjonale tvisteløsningspaneler – de fleste i regi av Verdensbanken - som avgjør hva som er urimelig.

Det fins ingen ankeinstans – til tross for at det er mye penger det dreier seg om.. Alt for to år sia pågikk det 151 voldgiftssaker der kravet var på mer enn 100 millioner dollar. Dette er saker der bare investorene kan vinne, mens regjeringer bare kan unngå å tape penger hvis de vinner. Slik befestes et kapitalherredømme som skaper politisk og sosial avmakt rundt om på kloden.


Statsminister Viktor Ponta har kommet ekstra klossete ut i denne saka. Da han som leder av det sosialdemokratiske partiet var i opposisjon, var han klar motstander av gruveprosjektet. Men begrunnelsen var spesiell: I et TV-intervju for en måneds tid sia sa han at han den gang var mot prosjektet før han visste noe om det, ”fordi Básescu støtta det”. (Som Romanias president er Básescu i en årelang og bitter tvekamp nettopp med Ponta.)

I august hadde Ponta snudd. Da forsvarte han gruveprosjektet med at det midt i den økonomiske krisa er av avgjørende betydning å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Var det trusselen om et milliardkrav fra Gabriel Resources som fikk statsminister Ponta til å skifte syn?

President Básescu varsla på sin side tidlig i september at han ikke vil undertegne loven om grønt lys for Gabriel Resources før velgerne har godkjent det ved en folkeavstemning. Dermed melder statsminister Ponta fra om at han kan komme til å stemme mot loven ”i egenskap av parlamentsmedlem”. Men som statsminister?

Verdien på aksjene til Gabriel Resources sank pladask på ny, og selskapet svarte med å konkretisere erstatningskravet fra ”milliarder dollar” til ”fire milliarder dollar”.

(Artikkelen ble trykt i Klassekampen 12. oktober 2013.)